Det har aldri vært meningen å lure noen, men man blir vel aldri populær av å trekke seg i siste liten.
Ok, så bygger det seg opp visse forventninger når man ivrig sleper gutten med seg hjem.
En kliner i taxien. Tafser i yttergangen. Henter ei flaske vin og spør om hva han jobber med.
Han sier han er uføretrygdet, men World of Warcraft-spiller på heltid, og hele kåtheten din forsvinner. Du vil bare legge deg og glemme de siste timene.
Den gangene jeg har sagt "sorry, mac", kan jeg love deg at han blir sur. Ikke som i gretten, men som i mannevond.
Ok, så trodde du, brisen som du var, at du tok med deg byens største hunk. Dere kliner dere inn på kjøkkenet, og plutselig vitner kjøkkenlampa om at han faen ikke ser ut i måneskinn. Du legger merke til at han snakker som ei jente, eller at han har akne, eller - Gud forby - piercing i øyebrynet.
... eller så er han pen, men for ivrig, eller styggpen og pulbar, men så altfor, altfor passiv. I verste fall drar han frem en pose full av kokain og spør om dere skal snorte litt før knullet.
Du kaster både han og brukerutstyret hans ut, og han roper ”luremus!” mens han forsvinner ut i trappeoppgangen. Ååå, så sinna og skuffa, da! Håper du ikke ramler ned trappa, da!
Gå hjem og spill WoW, motherfucker!
Jeg var 14 år første gang jeg hørte ordet "luremus". Jeg skjønte ingenting, og regnet med det var snakk om ufine gnagere. Men nei - vi kysset og tafset på en fest i nabolaget, og han var åpenbart kåt. Jeg var ikke kåt, og ville helst bare kline og tafse litt. Timene gikk, og han ble mer og mer intens. Jeg sa at det holdt nå, og han svarte at jeg sikkert var luremus.
- Luremus? Hva mener du, spurte jeg. Han sa at jeg lekte med ham. Nei, jeg gjorde ikke det. Jeg hadde det jo bare gøy (hallo, jeg fikk kline!) sammen med med ham, men sex ikke kom på tale. No, sir!
Det må da være lov å si det?
Det endte som det måtte: Han ble snurt, og jeg tuslet hjemover mens jeg lurte på hvorfor det var så ille å bare ville kline litt. Det siste han sa før jeg smalt børa bak meg, var "hvorfor klinte du med meg hvis det ikke ble noe mer?". Fuck han og fuck slike typer, tenkte jeg, og gikk ut i trappeoppgangen. Jeg ramlet ned sytten trappetrinn, og trodde jeg skulle dø. Jeg kom fra det uten varige mén.
Det hører med til historien at jeg var mer medgjørlig to år etter, da jeg møtte ham i en park i Oslo. Og vet du hva han sa da han så meg...? "Luremusa jo!". Noen gutter glemmer aldri, men det ble et godt knull likevel.
//Linnea
